Vårt lille land

Så har det skjedd da, vårt lille land, vårt vakre land og våre medmennesker har møtt ondskapen. Vi har møtt ondskap ut av en annen dimmensjon. Jeg har ikke ord for hva jeg tenker å føler akkuratt nå. Det hele er så uforståelig, tragisk og forferdelig trist. Den tryggheten vi hadde i Norge er brått revet bort, men ikke for alltid. Vi må stå sammen nå, vise styrke og samhold.

Jeg kommer nok aldri til å forstå hvordan og hvorfor dette skjedde.

Alle mine tanker går til de som måtte bøte med livet, og til de som klarte å komme seg vekk. Tenk så forferdelig redde de har vært...det er den verste tanken syns jeg.

MIne tanker går også til de pårørende, venner  og bekjente som har mistet sine kjære i denne ufattelige tragedien.

Sender også mange tanker og takk til all helsepersonell, frivillige som hjalp, politi og alle andre hjelpedistanser.

 

2 kommentarer

»PB ©

24.jul.2011 kl.19:05

ja vårt lilleland... :-( ubegripelig.

sierrajohanne

24.jul.2011 kl.19:08

Fint skrevet!

Komenter gjerne tilbake:)

Skriv en ny kommentar

Monica

Monica

41, Sola

Jeg har mange roller i mitt liv. Jeg er Mamma,venninne, datter, søster, barnebarn, medmenneske, hobbypsykolog, fredsmekler, kollega og mye mye mer;-)Men mest av alt, så er jeg bare meg selv. Tar ikke meg selv veldig høytidlig, ler mye og har det stort sett bra....

Kategorier

Arkiv

hits